Oddgeir Tobiassen vil ha mer rørtekniske installasjoner i et høgskolestudium som har lagt mye vekt på ventilasjon. Han setter pris på at Rørentreprenørene Norge blir hørt når utdanningen skal utvikles og forbedres.
Innspill og råd fra Rørentreprenørene Norge skal bidra til å gjøre høgskolestudiene i energi og miljø enda bedre. – Viktig, sier instituttleder Vitalis Pavlovas.
Næringsliv og akademikere må ha enda bedre og tettere kontakt. Det er de enige om, Rørentreprenørene Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus. Oddgeir Tobiassen, direktør for kompetanse og utvikling i Rørentreprenørene Norge, har vært med i en komité som har evaluert bachelor- og masterstudiene i energi og miljø på høgskolen.
– Vi ønsker å være aktive på alle nivåer i utdanningen. Fagutdanning, mesterutdanning, fagskoleutdanning, og nå har vi altså også fått innpass for å være aktive på høgskoleutdanningen, sier Tobiassen.
Han har spesielt arbeidet med å se på forholdet mellom høgskolen og næringslivet. – Vi må finne en fin balanse i studiet mellom forelesere fra næringslivet og fra det akademiske miljøet, fastslår han.
Arbeidsgiverne som har ansatt tidligere studenter, savner kjennskap til flere regler og retningslinjer, men også til prosjektledelse og samspill med kollegene. – Arbeidsgiverne etterlyser også at de nyutdannede kan ta tak og være praktiske, og der tror jeg vi kan være en bidragsyter, sier Oddgeir Tobiassen.
Han roser høgskolen for å bruke gode metoder i undervisningen og for at foreleserne fra næringslivet trekker linjene mellom teori og praksis, men vil gjerne ha inn enda større innslag av praktikere.
Samtidig etterlyser han mer rør i studiet:
– Ingeniørstudiet har i alle år vært veldig fokusert på ventilasjonsbiten. Inntrykket er at rørtekniske installasjoner – spesielt sanitærinstallasjoner – har blitt litt stemoderlig behandlet. Vi mener at det er en viktig del av et studium som har med VVS å gjøre og ønsker å styrke den delen, sier Tobiassen. Han har opplevd å bli oppringt av høgskolestudenter som har spurt hvor de kan lære mer om sanitærinstallasjoner.
Skolen må bruke de samme begrepene som Norsk Standard, myndigheter og fagfolk bruker, den må være mer opptatt av prosjektledelse og entreprenørskap og den må trekke med seg bransjeforeningene mer, mener han videre. Er det mulig å få til utplassering av studentene i bedrifter, så bør det også vurderes.
Oddgeir Tobiassen er glad for at Rørentreprenørene Norge får sitte ved bordet og være med på å påvirke hvordan fremtidens studier bør være. – Det gjør at vi kan bygge noen gode broer mellom næringslivet og høgskolestudiet. Studiet virker bra, men her kan det være en del tilpasninger og innspill som kan gjøre det enda bedre, sier han.
Når fagskolene innfører studiepoeng, håper Tobiassen på at høgskolene tilpasser studiet slik at overgangen til høgskolestudier blir smidigere. Studentene fra fagskolene er som regel praktikere med arbeidserfaring og kunnskaper i prosjektledelse – noe som igjen kan berike høgskolestudiet og gjøre utdanningen enda mer attraktiv, peker han på.
Instituttleder Vitalis Pavlovas på Institutt for bygg- og energiteknikk ved høgskolen setter veldig stor pris på innspillene.
– Vi ønsker å ha tettere kontakt med næringslivet. Det er veldig fint at bransjeorganisasjonen er med i evalueringen, sier han.
– Tett samarbeid med næringen hjelper oss å holde oss faglig oppdatert. Vi må levere den kompetansen som bedriftene har behov for, sier Pavlovas.