Advokat Trond Martinussen i Rørentreprenørene Norge.
I bygge- og anleggskontrakter har det blitt en utbredt praksis å innta såkalte "back-to-back-klausuler. Disse kan by på problemer for underentreprenører.
Jusskommentar av Trond Martinussen
Klausulene er ikke regulert i Norske Standardkontrakter (NS), noe som betyr at det avtales andre og avvikende avtalevilkår. De har ulikt innhold og omfang og skaper i betydelig grad uklarheter og tolkingstvil i byggeprosjekter. Resultatet kan bli uenighet og tvistesaker mellom partene.
Tanken bak "back-to-back-klausuler er blant annet å sikre at leveranse opp mot byggherre, hvor deler av kontraktsarbeidene blir satt bort til underentreprenør, er sammenfallende. Med andre ord at hovedentreprenør ikke kommer i mislighold overfor byggherre.
I protokollene til NS oppfordres det til å benytte standardkontraktene uten endringer i størst mulig grad. Dette sikrer balanserte avtaleforhold, forutsigbarhet for partene og færre uklarheter i forhold til kontraktens innhold og partenes plikter og rettigheter.
Hvis man som underentreprenør skal akseptere slike klausuler bør man tenke på følgende:
"Back-to-back"-avtaler hvor det avtales at underentreprenør kun får betalt da det foreligger skriftlig aksept fra byggherre, medfører økt risiko for underentreprenør.
En forutsetning her må være at hovedentreprenør opptrer lojalt og fremmer underentreprenørs tilleggskrav på en god måte overfor byggherre.
Hvis underentreprenørs krav nedprioriteres til fordel for hovedentreprenørs egne krav, er dette ingen god avtalesituasjon for underentreprenør.
Underentreprenørs plikt til å uføre også omtvistede tilleggsarbeider vil kunne føre til at tilleggsarbeider må utføres med risiko for at byggherre avviser krav på tilleggsbetaling.
Også i forhold til fremdrift/forsinkelse vil underentreprenør risikere tap av krav på fristforlengelse hvor hovedentreprenør er forsinket, men byggherre ikke godtar krav om fristforlengelse
Konsekvensen for underentreprenør vil være risiko for dagmulkt.