9. mars gikk for alvor korona-alarmen i NHO. Oljeprisen stupte den dagen, børsene var i ubalanse og 227 mennesker var registrert smittet av korona i Norge. Denne dagen ba myndighetene om innspill på krisetiltak fra NHO. Vi ante ikke hva som ville komme.
Fellesskapet er blitt så viktig når en sitter så isolert.
Riktig nok hadde vi på hjemmebane begynt å uroe oss for om påsketur til Italia kunne ryke, men vi holdt det fortsatt åpent. Vi vasket hendene grundigere enn vanlige, men vi både klemte og hilste på folk venner og kontakter.
9. mars ble starten på alvoret.
Det er vanskelig å skrive en spalte som ikke publiseres før om noe tid. Disse siste ukene er det blitt tydeligere enn noen gang. Mye kan fort bli annerledes. Det som er riktig i dag, kan være riv ruskende galt i morgen.
I skrivende stund er en unormal situasjon i ferd med å bli normalen. Frokost og dagens første kaffe inntas, iført morgenkåpe, foran to skjermer og en PC på det som er blitt kontoret i en rolig del av stuen. Jeg venter med dusjen og morgenstellet til like før første Teams-møte. Det blir iført strøken bluse og joggebukse. Ingen ser det som er under bordet.
9. mars, dagen alvoret ble så tydelig, brukte vi ikke Teams. Vi møttes, sendte veldig mye eposter, men var likevel ikke så veldig flinke til å samhandle. Det er blitt annerledes. Flere ganger i uken møtes vi i hele RørNorge-fellesskapet. Våre avdelingsledere, vår førstelinje-tjeneste, rapporterer om situasjonen rundt i hele landet og deler med oss andre. Hver eneste dag snakker avdelingslederne med medlemmer og hjelper der hjelp kan gis. Så fanger de trender og problemer og gir beskjed på medlemmenes vegner. Noen problemer kan NHO-fellesskapet hjelpe å løse, mange blir en del av krisepakker myndighetene setter i gang.
Fellesskapet er blitt så viktig når en sitter så isolert. I kriser blir mye annerledes. 9. mars satt jeg sammen i et heldagsmøte med bransjedirektører fra hele byggenæringen. Det lå mye frustrasjon i luften. Vi hadde alle våre særinteresser å fremme. To uker senere leverte den samme gruppe et stort dokument med felles forslag til regjeringens krisepakker. Vi står sammen for å holde hjulene i gang, for å lette trykket av skatter og avgifter, for å sørge for at vi etter krisen har noe å leve av og mennesker som har lært håndverket og kan føre det videre. Verdien av å stå sammen har aldri vært klarere.
Midt i krisen ser vi at byggenæringen er en del av løsningen på de økonomiske problemene verden har havnet i. Når hjulene er i gang, er byggeprosjekter, hus til folk, sykehjem, sykehus, skoler og universiteter, utrolig viktig. Prosjektene blir andre enn de vi så for oss i starten av året, men behovet for håndverkere er ikke blitt mindre.
I fellesskap må vi passe på at vi løser problemene slik at hele verdikjeden i vår næring blir hørt og ivaretatt på lik linje. Selv om vi ikke aner hva som ligger foran oss, så vet vi at løsningene blir best om vi holder sammen.
Marianne W. Røiseland
Administrerende direktør
Rørentreprenørene Norge