Den 1. januar 2022 trer både endringer i avhendingsloven (lov av 3. juli 1992) og ny forskrift til avhendingsloven (tryggere bolighandel) i kraft. Avhendingsloven regulerer frivillig kjøp og salg av fast eiendom (med bla unntak for nye boliger under oppføring).
Lovendringene ble vedtatt allerede i 2019, men det har tatt tid å utarbeide og vedta ny forskrift, som ble vedtatt 8. juni i år.
1) Lovfesting av kjøpers undersøkelsesplikt
2) Minstekrav til innhold i tilstandsrapport (ny forskrift)
3) Arealavvik – nulltoleranse
4) Fjerning av "as is" forbehold
5) Egenandel
6) Selgers utbedringsrett
I ny forskrift oppstilles minstekrav til innhold/utforming av tilstandsrapporter. Målet er å avdekke skjulte feil/mangler så tidlig som mulig for å unngå tvistesaker mellom selger og kjøper.
Forskriften § 1-7 gir DiBK hjemmel til å kreve at tilstandsrapporter utformes digitalt, for å sikre mest mulig ensartede rapporter. Dette gjør også bruken av Boligmappa enda mere aktuell for både boligeiere og rørleggere (håndverkere).
Endringene betyr at det blir strengere krav for selger til å dokumentere oppussinger/renoveringer på egen bolig ved salg. For rørleggere (håndverkere) betyr dette at det blir enda viktigere enn før å dokumentere eget arbeid, og avvik her vil igjen kunne få betydning for tilstandsgrad på aktuell bolig og redusert salgsverdi.
For takstmenn/bygningskyndige blir det skjerpet krav til å levere komplette og forskriftsmessige tilstandsrapporter, og at alle fysiske/tekniske nødvendige undersøkelser er foretatt (bla undersøke rom/bygningsdeler utsatt for fukt; våtrom, tak, vinduer, yttervegger, grunnmur)
Forslag om kompetansekrav til bygningskyndige ble ikke vedtatt av Kommunaldepartementet og man har ifølge departementet tillit til at dagens private sertifiseringsordning sikrer kompetansen til takstmenn.
