Administrerende direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge. Foto: Ilja Hendel

Administrerende direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge. Foto: Ilja Hendel

Høyt oppe på den politiske dagsordenen til regjeringen kommer arbeidet for et mer seriøst arbeidsliv. Vi kan gru-glede oss.

Rørfag-leder av adm. dir. Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge

Vi har to store ønsker til den nye regjeringen. For det første: Sørg for at den som kaller seg rørlegger faktisk er utdannet rørlegger. For det andre: pass på at ikke reglene for å leie inn ekstra håndverkere blir så strenge at flere kontrakter går til utlandet eller bare de største bedriftene.

Til og med faren min, upraktisk som han er, kan kalle seg rørlegger. Han er prest, kan ikke bak frem rørtang. Hans viktigste verktøy er hyssing og teip. Ikke ett normalt menneske ville invitere ham inn til å gjøre en eneste håndverktjeneste. Men han og hvem som helst ellers, kan kalle seg rørlegger. Det bidrar ikke til et seriøst arbeidsliv.

En beskyttet tittel er en betegnelse som brukes til å beskrive en profesjon, utdannelse eller lignende, og som er forbeholdt dem som oppfyller særlige kriterier som å ha bestått en bestemt eksamen eller oppnådd en offisiell godkjennelse. Svennebrev er dokumentasjonen til en utdannet rørlegger.

På store prosjekter er det krav til utdanning i forhold til tiltaksklasser, men i privatmarkedet er det ikke slike krav. I markedet med uerfarne byggherrer er det mange eksempler på at det har gått ille. Resultatene kan bli vann- og råteskader og anlegg som ikke fungerer som de skal.

Vi vil ikke at hvem som helst skal kunne kalle seg rørlegger. Det går på sikkerheten løs, i tillegg inviterer det til useriøsitet.

I forrige Stortingsperiode diskuterte politikerne å forby innleie, den gangen ble forslaget nedstemt. Nå har mindretallet fra den gangen blitt flertall.

Reglene for innleie er i dag nokså strenge, men det er ikke alltid de blir fulgt like godt opp. Må en bedrift leie inn arbeidskraft for å komme i mål på et prosjekt, så må bedriften ha tariffavtale og innleie av ekstra arbeidskraft må være avtalt med de tillitsvalgte.

SV skriver i sitt program: Fortsatt må vi tillate utvidet innleie mellom reelle produksjonsbedrifter etter avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Brudd på bestemmelsene må straffes.

Formuleringen i regjeringsplattformen kan bli noe i den retningen, men det kan også bli strammet inn når også Rødt skal ha et ord med i laget.

Målet om flest mulig fast ansatte arbeidstakere er en god regel. Men veldig mange bedrifter har i perioder behov for ekstra bemanning for å dekke inn på toppene og noen ganger trenger bedriften ekstra hjelp til å utføre spesialoppgaver. For eksempel er det ikke alle rørbedrifter som isolerer rør. Det er bedrifter som er avhengig av å leie inn noen til å utføre den jobben. Byggearbeid går også i faser, hvis bedriften kun skal ha egne fast ansatte vil det begrense antallet oppgaver som utføres av bedrifter i Norge.

Kravene om kortest mulig byggetid gjør det også vanskelig å disponere mannskapet uten å ha mulighet til noe innleie.

For strenge regler kan få motsatt effekt; med mer arbeid utført av gjestearbeidere. Det er neppe meningen.