Lønnsoppgjøret: Lønsomme bedrifter gir trygge arbeidsplasser

NHOs representantskap vedtok fredag 4. mars forhandlingsposisjonen for årets tariffoppgjør. For NHO er det viktig at oppgjøret bidrar til å skape verdier, sikre arbeidsplasser og ivareta bedriftenes konkurransekraft.

Les mer: NHOs forhandlingsposisjon.

Les mer: Bakgrunnen for NHOs forhandlingsposisjon.

Tariffoppgjøret har et alvorlig bakteppe. Vi er på vei ut av to vanskelige år med pandemi, samtidig som vi opplever at krig og usikkerhet igjen er en realitet i Europa. Foran oss ligger store oppgaver, og vi skal bygge landet på nytt for en grønn økonomi.  

Årets tariffoppgjør må derfor være bærekraftig for bedriftene. Det er vi alle tjent med. 

- Det er usikre tider, og vi må ta høyde for at det er vanskelig ha solide prognoser for hvordan økonomien i Norge og Europa vil utvikle seg dette året. I en slik situasjon er det ekstra viktig å sikre bedriftenes konkurranseevne, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO. 

- Nå skal partene først forhandle, men et viktig tema i årets tariffoppgjør blir å balansere behovet for arbeidstakernes kjøpekraft med bedriftenes konkurransekraft, sier Almlid. 

Frontfagsmodellen 

Årets oppgjør blir forbundsvist, det vil si at det er Norsk Industri og Fellesforbundet som starter forhandlingene. Det skjer 9. mars. 

NHO understreker at frontfagsmodellen må ligge til grunn for oppgjøret. Oppgjøret som Norsk Industri og Fellesforbundet lander først, skal tjene som norm i de påfølgende forhandlingsområdene.  

Styrken ved frontmodellen er en jevn inntektsfordeling over tid slik at alle arbeidstakere i både offentlig og privat sektor får ta del i lønnsveksten. Samtidig holdes lønnsveksten innenfor de rammene som konkurranseutsatt industri tåler. 

- Alternativet til frontfagsmodellen er alles kamp mot alle der vi på sikt risikerer lavere verdiskaping og sysselsetting, dårligere lønnsvekst og svekket konkurransekraft. NHO og LO er helt på linje i forsvaret av frontfagsmodellen, sier Almlid. 

Delt næringsliv 

Utgangspunktet for årets tariffoppgjør er at virkningen av pandemien har slått inn skjevt i norsk økonomi. Utviklingen i næringslivet er delt, og det er stort spenn i den økonomiske virkeligheten for norske virksomheter. En del bransjer har klart seg bra, men det er også bransjer og industri som sliter. Det er viktig at tariffoppgjøret bidrar til at disse bransjene nå kan løfte seg igjen. 

Samtidig rammer mange av de økte kostandene som husholdningene nå opplever, også bedriftene. Høyere strømpriser, høyere drivstoffpriser, renteøkninger og leveranseproblemer vil være noe også næringslivet må håndtere fremover. På toppen av dette er det vanskelig å forutse hvordan krigen i Ukraina og de internasjonale sanksjonene vil slå ut i den globale og nasjonale økonomien, noe som underbygger usikkerheten for mange bedrifter. 

- Vi må fortsatt legge til rette for at vi har arbeidsplasser over hele landet og i alle næringer. Bedriftene og privat verdiskaping er en av grunnsteinene i den norske velferdsstaten, sier Almlid.

AFP

LO har signalisert at AFP ikke blir en del av dette oppgjøret, men at dette kan bli en del av oppgjøret om to år. Det tar vi til etteretning.