Marianne Wætnes Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.
Stortinget har enstemmig i ny Opplæringslov gitt opplæringskontorene en viktig rolle i opplæring av lærlinger. Men regjeringen og byråkratiet gir ikke opp kampen mot opplæringskontorene. For rørfaget kan konsekvensene bli dramatiske.
Direktørspalten i Rørfag, av Marianne Wætnes Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.
Våren 2023 feiret hele fellesskapet i NHO Byggenæringen at alle partiene på Stortinget, også regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sa et klart ja til at opplæringskontorene fortsatt skal ha en viktig rolle i opplæring av lærlingene. Opplæringskontorene skal fortsatt være part i kontrakten mellom fylke, bedrift og lærling.
Stortinget var tydelig i sitt ja til opplæringskontorene. Når forskriften så kommer, så har den en nokså snedig formulering. Opplæringskontorene kan være part, bidra med administrasjon og rapportering og slikt, men de skal ikke kunne drive med opplæring. Den formuleringen setter en effektiv stopper for at opplæringskontorene - og utstyrsprodusenter, kan gi opplæring – for de er ikke produksjonsbedrifter. Det er kun produksjonsbedrifter eller videregående skole som kan stå for opplæring. Begrunnelsen for et slikt forslag glimrer med sitt fravær. Er det lojalt i forhold til Stortinget og vedtatt lovtekst.
Rørentreprenørene Norge har 13 opplæringskontorer som vi samarbeider med. Disse opplæringskontorene har ansvaret for over 2000 lærlinger og hjelper 90 % av lærlingene i rørfaget gjennom lærlingperioden. Opplæring er en den viktigste delen av arbeidet til et opplæringskontor i rørfaget. Papirflytting og rapportering er ikke hovedoppgave.
Etter to år i videregående skole starter ungdommene i lære i en bedrift. I to og et halvt år er han eller hun lærling i bedriften og får stadig mer kunnskap og en praktisk erfaring skolen aldri kan gi. I første del av lærlingtiden fokuserer opplæringskontorene i rørfaget på sikkerhet, og kurser lærlingene i å arbeide i høyden, arbeide med brannfarlig materiale, håndtere farlige verktøy etc. Sikkerhet er selvsagt pri 1. Det er når du er i bedriften og opplever arbeidslivet i praksis, at du skjønner at det kan oppstå farlige situasjoner. Hvorfor i all verden mener regjeringen det er best at hver bedrift gjennomfører egne kurs, når bedriftene selv helst ser at opplæringskontorene gjør det for dem og sørger for at alle lærlinger får like god opplæring?
I siste del av lærlingløpet blir rørleggerlæringen sertifisert i å arbeide i våtrom og oppnår montørbevis på sprinkelanlegg. Dette er avanserte opplæring som de færreste bedrifter har mulighet til å tilby selv. Både våtroms- og sprinkelkurset er viktige kurs for å sikre høy faglig kvalitet og hindre lekkasjeskader og feilmonterte brannslukkingsanlegg som går på sikkerheten løs, og som kan få enorme økonomiske konsekvenser.
Rørleggerlærlinger kurses mer enn lærlinger i mange andre fag. Bedriftene selv, de som eier og styrer opplæringskontorene i faget, ønsker det slik. Bedriftene ønsker at lærlingene skal ha lært mest mulig som lærling, for da kan hun eller han gå inn i produksjon straks svenneprøven er bestått.
Hvorfor må vi ta omkamp for opplæringskontorene og lærlingene for en ordning som Stortinget har sagt er god og som man ønsker skal fortsette som før?