Hyller håndverkerne med nytt stipend

Publisert

Iselin Bast håper stipendet kan inspirere flere unge til å satse på håndverksfag og samtidig løfte fram betydningen av kvalitet, kompetanse og yrkesstolthet. Foto: Privat / Iselin Bast.

Fremtidens rørleggerfag bygges av unge mennesker med talent, nysgjerrighet og faglig stolthet. Da Iselin Bast mistet ektemannen, rørleggermester Thor Oddvar Sørum, ønsket hun å skape noe som kunne leve videre i hans ånd. Resultatet ble et nytt stipend som skal løfte fram lærlinger som utmerker seg gjennom kunnskap, kvalitet og godt håndverk.

Noen historier handler om langt mer enn penger eller priser. De handler om mennesker, verdier og om å føre noe viktig videre. 

Bak stipendet i rørleggermester Sørums navn ligger nettopp en slik historie. 

Thor Oddvar Sørum var rørlegger, rørleggermester, lærer, næringsdrivende og fagperson gjennom et langt liv. Han tok svennebrev i 1963, drev egen bedrift, arbeidet i kommunen og privat næringsliv, underviste lærlinger og elever, og var kjent som en person som alltid holdt seg faglig oppdatert. Han brant for yrket sitt og for håndverket som sådan. 

Men historien om stipendet begynner først for alvor etter at arbeidslivet tok slutt. 

I februar 2022 ble Sørum alvorlig syk. Etter et langt liv viet til arbeid, familie og fag gikk han bort, 86 år gammel. Kort tid før hadde han, med den lune humoren som ofte kjennetegner folk som har levd lenge, stilt legen et spørsmål: 

– «Hvor lenge tror du det er til Vårherre banker på og sier at jeg må legge ned redskapen for godt?» Spørsmålet til legen forteller at Thor Oddvar Sørums identitet var knyttet til det å være rørlegger. En stolt fagmann til det siste. 

Dramatisk for enken 

For Iselin Bast ble tiden etter ektemannens bortgang dramatisk på flere måter. 

Bare timer etter at familien hadde tatt avskjed, tok livet nok en brutal vending. Hjemmet de hadde bygget opp gjennom mer enn 40 år ble lagt i ruiner av en voldsom brann. På få timer forsvant huset, verkstedene, samlingene og minnene. 

– «Det eneste som ble reddet ut av huset, og som var den største trøsten, var kisten med Oddvar i. Ellers gikk alt tapt,» forteller Bast. 

Midt i sorgen og sjokket oppsto samtidig en erkjennelse som skulle få stor betydning senere. 

Håndverkerne bygger mer enn et hus 

De neste årene ble preget av arbeidet med å reise seg igjen. Branntomten skulle ryddes. Et nytt hus skulle planlegges og bygges. Nye verksteder skulle etableres. 

For Bast ble dette en reise som ga et nytt perspektiv på håndverkernes rolle. 

Hun beskriver hvordan arkitekter, entreprenører, leverandører og fagarbeidere steg fram med kunnskap, erfaring og løsningsorientering i en tid da hun selv sto midt i en krevende livssituasjon. 

– «Jeg visste hvordan jeg ønsket at huset skulle bli, men jeg visste ikke hvordan det skulle bygges. Jeg kjente ikke til hvilke forskrifter, metoder, produkter eller løsninger som måtte brukes. Det gjorde håndverkerne.» 

Tett på byggeprosessen fikk hun se hvordan fagkunnskap omsettes til praktiske resultater. Hun opplevde samarbeidet mellom faggrupper, respekten de viste hverandre og stoltheten de la i arbeidet sitt. 

– «Den respektfulle kommunikasjonen håndverkerne imellom, og med meg som byggherre, ga meg en trygghet som hjalp meg videre.» 

Opplevelsen styrket samtidig hennes respekt for yrkesfagene. 

«I krisetider kan man hamstre knekkebrød, batterier og vannflasker,» sier hun. «Men det rekker ikke langt uten håndverkere som kan faget sitt og møter mennesker med både kompetanse og vilje til å hjelpe.» 
 

Fra legat til stipend 

Etter hvert begynte tankene om et varig minne etter Thor Oddvar Sørum å ta form. 

Først vurderte Bast å opprette et legat i hans navn. Men etter råd fra flere hold ble hun oppmerksom på at administrasjon og forvaltning ville gjøre en slik løsning tungvint. 

Gjennom Oslo Håndverks- og Industriforening og personer med tilknytning til rørleggerfaget kom hun i kontakt med Elin Moer Brænne i Rørentreprenørenes opplæringskontor i Vestfold. 

Veien fra idé til stipend ble til gjennom samarbeid med engasjerte fagfolk som så verdien av å løfte fram neste generasjon rørleggere. Her fra møtet i laugssalen til Oslo Håndverks- og Industriforening. Foto: Privat / Iselin Bast

 

Da falt brikkene på plass. 

I stedet for et tradisjonelt legat vokste idéen om et stipend fram. Et stipend som skulle løfte fram unge rørleggere som viser særlig høy kvalitet i utførelsen av faget sitt. 

For Bast var dette den mest naturlige måten å forene ektemannens livsverk med hennes egne erfaringer etter brannen. 

– «Idéen er tuftet på ærbødighet for det manuelle arbeidet. For kunnskapen som overføres fra mester til lærling, generasjon etter generasjon.» 

En hyllest til faglig kvalitet 

Stipendet retter seg mot lærlinger som utmerker seg på svenneprøven gjennom særlig høy faglig kvalitet, med tilknytning til Larvik-området. Det skal etter planen deles ut årlig, og for første gang fredag 21. august. For Iselin Bast er stipendet en måte å løfte fram verdiene som preget Thor Oddvar Sørums yrkesliv. 

– «Det er ingen som spør hvor lang tid arbeidet tok, men hvem som har utført det», pleide han å si. 

For Bast handler godt håndverk om mer enn tekniske ferdigheter. Det handler om kunnskap, ansvarsfølelse og ønsket om å levere arbeid som holder høy kvalitet over tid. 

 

Å føre faget videre 

Historien om stipendet handler om mer enn én person. Den handler om fagkunnskap, yrkesstolthet og betydningen av å utvikle nye generasjoner håndverkere. Gjennom stipendet ønsker Iselin Bast å hedre minnet etter rørleggermester Sørum, samtidig som hun løfter fram unge rørleggere som representerer framtiden i faget.  
 
«Vi trenger unge mennesker som velger håndverksfag, som er stolte av yrket sitt og som ønsker å bli virkelig gode fagarbeidere», sier hun.  
Nå håper Iselin Bast at flere vil la seg inspirere. 

– «Jeg håper andre rørentreprenører og rørleggermestere vil være med på å løfte fram nye talenter i årene som kommer. Vi trenger unge mennesker som velger håndverksfag, som er stolte av yrket sitt, og som ønsker å bli virkelig gode fagarbeidere.»