Roar Nilsen, styremedlem i RørNorge og daglig leder i Notodden Rørleggerforretning fikk kjørt seg i lønnsoppgjøret. – Det er et ventespill, men et veldig viktig arbeid, sier han. Foto: Rørentreprenørene Norge.
Roar Nilsen deltok for første gang i lønnsoppgjøret for byggfagene – og beskriver en omfattende og krevende prosess bak resultatet som ble endelig 12. mai. Nå er det tid for lokale forhandlinger.
Lønnsoppgjøret i byggenæringen i 2026 fulgte det velkjente mønsteret i norsk arbeidsliv. Først ble frontfagsoppgjøret gjennomført mellom Norsk Industri og Fellesforbundet, hvor rammen for den samlede lønnsveksten ble fastsatt.
Denne rammen ble lagt til grunn for det videre oppgjøret og fungerer som normgiver for alle etterfølgende forhandlinger – også innen byggfagene. Kort tid etter startet forhandlingene om Fellesoverenskomsten for byggfag mellom NHO Byggenæringen og Fellesforbundet.
Nå starter forhandlingene lokalt
Etter forhandlinger, brudd og påfølgende mekling kom partene til enighet om en løsning. Resultatet ivaretar både virksomhetenes behov for forutsigbarhet og arbeidstakernes interesser. I tråd med avtalesystemet ble avtalen deretter sendt til uravstemning på arbeidstakersiden, og ble godkjent av medlemmene i mai.
Nå er det duket for lokaleforhandlinger basert på økonomien i de enkelte bedriftene.
Her finner du lathund og lønnsstatistikk.
Første gang ved forhandlingsbordet
For Roar Nilsen, styremedlem i RørNorge og daglig leder i Notodden Rørleggerforretning, var årets oppgjør spesielt:
Han deltok for første gang som medlem av forhandlingsutvalget i NHO Byggenæringen.
– Det var en svært interessant prosess, selv om særlig meklingen hos Riksmekleren ble både langdryg og krevende, sier Nilsen.
Krevende arbeid
Bak forhandlingene ligger et omfattende arbeid. Nilsen deltok på en rekke møter i Oslo, både i forkant og underveis. Selve forhandlingene gikk langt på overtid før mekleren til slutt la frem en skisse som partene kunne enes om. Det er mange involverte i en slik prosess – både fra organisasjonene og fra medlemsbedriftene.
– Jeg har opplevd det som svært lærerikt å få delta, og ikke minst verdifullt å bli kjent med mange dyktige og engasjerte mennesker i bransjen. Nettverket man bygger gjennom slike forhandlinger er viktig, både for forståelsen av faget og for det videre samarbeidet, forteller han.
For RørNorge stilte han sammen med administrerende direktør i GK, Kim Robert Lisø.
Slik foregår forhandlingene
Selve forhandlingsløpet starter med at partene legger frem krav – ofte uten å konkretisere eksakte kronetillegg.
– Det er vanlig at arbeidstakersiden legger frem langt flere krav enn arbeidsgiversiden, og hvert eneste av dem blir behandlet grundig. Vi blir delt inn i grupper og jobber oss gjennom kravene ett for ett, forteller Nilsen.
Prosessen er preget av konfidensialitet. Det er klare rammer for hva vi kan dele fra forhandlingene, og mye av arbeidet foregår naturlig nok bak lukkede dører. Samtidig er det ingen hemmelighet at utfallet får stor betydning for hele byggenæringen – og ikke minst for rørleggerbedriftene.
– Dersom arbeidstakersidens krav hadde fått fullt gjennomslag, ville det blitt krevende for mange aktører i rørleggerbransjen, sier han.
Roar Nilsen opplever arbeidet i forhandlingsutvalget som svært viktig for hele næringen.
Strid om sykepenger
Én sak er likevel kjent: kravet om forskuttering av sykepenger. Det ble en del av resultatet.
I årets oppgjør ble det enighet om at arbeidsgiver skal forskuttere syke- og pleiepenger i inntil fire måneder. Mange store bedrifter gjør det allerede, men Roar Nilsen mener dette er krevende for mange virksomheter.
Det er et krevende krav for virksomheter som ikke tidligere har forskuttert, spesielt etter flere utfordrende år i byggenæringen med svakere markedsaktivitet.
Han leder selv en bedrift med 15 ansatte som ikke har hatt denne praksisen.
– Det oppleves veldig feil at vi skal være bank for NAV. Jeg støtter fullt ut oppfordringen om raskere utbetalinger fra det offentlige, som RørNorge har vært med å fremme. Det burde være unødvendig at bedrifter forskutterer sykepenger utover arbeidsgiverperioden.
Samtidig peker han på realitetene i oppgjøret:
– En streik ville vært svært uheldig. Det var i praksis et valg mellom to krevende alternativer.
Et spill med lange dager
Forhandlingene beskrives som et krevende ventespill, der tidsfrister i praksis er fleksible.
– Det er et ventespill, og ingen forventer egentlig at man blir ferdig innen oppsatt tid, sier Nilsen.
Det innebærer gjerne lange døgn i sluttfasen. Deltakelsen har gitt ham ny innsikt i hvordan lønnsoppgjørene faktisk formes.
– Det gir en helt annen forståelse av hvor komplekst dette arbeidet er.
Til tross for lange dager og krevende diskusjoner, er han tydelig på verdien:
– Dette er arbeid som er helt avgjørende for å ivareta både bedriftene og bransjen som helhet.
Nå: Lokale forhandlinger
Selv om det sentrale oppgjøret er ferdig, er lønnsoppgjøret langt fra over.
Neste fase er de lokale forhandlingene ute i bedriftene. Her fordeles deler av lønnsveksten basert på den enkelte virksomhets økonomi, produktivitet og fremtidsutsikter. Det er først etter disse forhandlingene at den samlede effekten av årets oppgjør blir synlig.
