Nye byggeregler på høring – skal gi raskere boligbygging

Regjeringen har satt et ambisiøst mål om å sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030, og peker på enklere regler og mer effektive prosesser som helt avgjørende for å lykkes. Nå kommer det forslag til endringer på løpende bånd og høringsfristen er ofte kort.  

To høringer er i gang og i tillegg har Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran invitert til innspillsmøte om eksisterende bygg i slutten av juni. 

Funksjonskrav viktigere enn preakseptert løsning 

Direktoratet har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet utarbeidet et forslag til endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift kapittel 2. Endringene skal tydeliggjøre muligheten for analyse som ligger i dagens regelverk og hvordan det skal dokumenteres at forskriften er oppfylt. Forslaget innebærer ingen endringer i det materielle kravsnivået i byggteknisk forskrift. 

Tilbakemeldinger fra byggenæringen viser at kravet til dokumentasjon ved analyse kan være komplisert å etterleve. Mange oppfatter at de preaksepterte ytelsene definerer referansenivået for alternative ytelser, noe som kan gjøre analyse utfordrende. Det svekker også analysens betydning for innovasjon og utvikling slik intensjonen med regelverket opprinnelig var ment å fungere.  

Med endringene i veiledningen ønsker direktoratet å presisere at dokumentasjon ved analyse skal vise at alternative ytelser oppfyller funksjonskravet i forskriften. Analysen skal vurderes opp mot funksjonskravet og ikke mot eventuelle preaksepterte ytelser i veiledningen, jf. dagens § 2-2 annet ledd bokstav b. Dette bidrar til et fleksibelt regelverk som fremmer innovasjon og utvikling, og åpner for tilpassede og mer kostnadseffektive løsninger i byggeprosjekter. Det kan også føre til større produktivitet i byggenæringen. 

Forslaget til endringer er første steg i en helhetlig gjennomgang av dokumentasjonskravene i byggteknisk forskrift. Direktoratet vil frem til 15. desember 2026 vurdere behovet for å gjøre andre endringer i kapittel 2 med veiledning.  

Strammer inn krav til byggesøknader 

Den andre høringen gjelder forslag til endringer i byggesaksforskriften (SAK10), særlig kravene til søknad og dokumentasjon.  

Hovedpunktene i forslaget er: 

• Tydeliggjøring og presisering av dokumentasjonskravene i byggesaker, inkludert at kravene har blitt en uttømmende liste 

• Nye, egne bestemmelser for situasjonsplan og tegninger, som stiller krav til form, kvalitet og innhold 

• Presisering av kravene til vedtak 

• Andre endringer i kravene til søknad og dokumentasjon og kommunens saksbehandling, for å gjøre reglene tydeligere og legge bedre til rette for digitalisering 

Målet er å redusere antall mangelfulle søknader og få kortere behandlingstid. 

– Et tydelig rammeverk skal bidra til færre unødvendige runder mellom tiltakshaver og kommunen, og raskere saksbehandling, har kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran uttalt i forbindelse med arbeidet.  

Del av større forenklingsgrep 

Høringene må sees i sammenheng med regjeringens bredere grep for å få fart på boligbyggingen. 

Skjæran har vært tydelig på at regelverket må bli enklere: 

– «Vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke ett eneste ekstra», har statsråden uttalt, og peker på at unødvendig kompliserte krav bidrar til økte kostnader i boligprosjekter. 
 

Etterlyser kompetansekrav 

Forslagene innebærer at det skal stilles kvalifikasjonskrav kun der det er av særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø, som brann-, konstruksjonssikkerhet og grunnforhold. Det blir ikke kvalifikasjonskrav til utførende fag, som taktekking og anleggsarbeid. Dette er en uttalelse som har utløst bekymring. 

. RørNorge er svært opptatt av å sikre at det kompetansekrav spesifiseres og at det stilles krav til foretak som selger rørlegger og andre håndverkstjenester. 

-  Å klargjøre kompetanse er å bidra til forenkling. Det må være klar hva som skal til for at du kan kalle deg rørlegger, sier Marianne W. Røiseland i RørNorge.  

Bransjeorganisasjonen støtter forenkling, men mener det er viktig å sikre at kompetansen er tydelig i prosjektene. Det innebærer at det må stilles krav til spesifisering av kompetanse hos den enkelte og noen krav til å starte virksomhet i byggenæringen. 

-  Der det er et krav til at arbeid skal utføres av kompetent fagperson, der må en også spesifisere hva en mener med en fagperson. Vi kan ikke fortsette å ha det slik at hvem som helst kan kalle seg rørlegger og at det er null krav til å starte en rørleggervirksomhet, mener RørNorge. 

Det er mulig for alle gi innspill til høringene som ligger som nyhetssaker på dibk.no.